1 Vi Christum love hver og en,
Guds Søn udaf en Jumfru ren,
Saa vidt som Himlens Bue gaar,
fra Søl gaar ned, til den opstaar.
2 Den, som i Verden alt har skabt,
Paatag vort Kjød, som var fortabt,
Han Kjødet kunde fir ved Kjød,
Og Skabning sin fra evig Død.
3 Det Jomfruliv det opfyldt blev
Ved Herrens Aand, som Værket drev;
Den Jomfru, som det Foster bar,
Forstod ei selv, hvordan det var.
4 Det kydske Jomfruliv og Blod
Det blev med Hast Guds Tempel god,
Enddog hun vidste ei af Mand,
Blev svanger ved Guds Ord og Aand.
5 Dem Jomfru ham til Verden bar,
Som Gabriel forkyndet har;
Johannes sprang mod ham med Lyst,
Der han laa under Moders Bryst.
6 Hans Seng, den var de bare Straa,
Hvorpaa han ned i Krybben laa;
Meg ringe Melk han sødtes der,
Som dog besp ser en og hver.
7 Den Engleskare glædes brat
Og sang Guds Lov om Julenat,
De Hyrdene den Tidend' bød,
At Sjælens Hyrde nu var fød.
8 Gud Fader være Ær' og Pris,
Hans kjære Søn desligervis,
Den Helligaand dertil ogsaa
skal nu og evig Ære faa!
Source: Psalmebog, udgiven af Synoden for den norske evangelisk-lutherske Kirke i Amerika (2nd ed.) #192