Nu skal du, min Sjæl, dig smykke

Representative Text

1 Nu skal du, min Sjæl, dig smykke
Og fra Syndens Nat udrykke,
frem til Lyset ska da gange
Og begynde høit at prange:
Gud, saa rig paa Naadens Gaver,
Nu til Gjest dig budet haver;
Han, som bor i Himlens Bolde,
Vil i dig sit Herberg holde.

2 Skynd dig meget ud at gange
For din Brudgom at omfange,
Som med Naadens milde Hammer
Vanker paa dit Hjertes Kammer.
Aandens Dør du skal oplukke
Og til ham saaledes sukke:
Jeg med Kys min Ven vil favne,
lad mig ingenTid dig savne!

3 Naar man kjøder dyre Bare,
Man ei pleier Penge spare;
Men for al din Gunst og Gave
Sølv og Guld du ei vil have,
Saasom intet Bjergverk findes,
Hvor saa stort Klenod kan vindes
Som dit Blod i dette Væger
Og det Manna, her os kvæger.

4 Sjæleven, hvad Hungers Vaade
Bringer jeg ei til din Naade!
Under Taarer Hjertet trænges,
Naar til dette Bord jeg længes!
Sjæl og Legem sammen tørste
Ester dig, du Livets Fyrste,
Ønskende, at Blod og Sene
Kunde sig med Gud forene!

5 Fryd og Angest-Stormevinde
Sig paa engang hos mig finde.
Denne skjulte Spises Naade
Og uforskelige Maade
Giver, Gud, dit Verk tilkjende,
Som er stort foruden Ende;
Thi man aldrig den har fundet,
Som din Almagt har udgrundet.

6 Bort, Fornuft! du ikke bunder
Udi dette Naadens Under,
At det Brød kan ei fortæres,
Hvormed mange tusind næres,
Og at Christi Blod indflyder
I den Druesaft, vi nyder!
Ak, de store Hem'ligheder,
Som Guds Aand for os bereder!

7 Jesu, Livest Sol og Smykke,
Jesu, al min Fryd og Lykke,
Min Begyndelse og Styrke,
Livsens Kilde, som vi dyrke!
Her jeg falder dig tilfode,
Lad dog komme mig til Gode
denne himmelsendte Spise,
At jeg evig dig kan prise!

8 Du af Kjærlighed dit Sæde,
Himlens Bolig, os til Glæde
Har forladt, og du har Livet
Hen for os i Døden givet,
Du dig ikke lod fortrude
Blodet for os at udgyde,
Som os kraftig kan husvale,
Og dit Hjerte ret afmale.

9 Jesu, Livsens Brød og Spise,
Du mig naadig undervise,
At jeg værdelig mig sætter
Ved det Bord, du her anretter,
At din Kjærligheds jeg kunde
Ved den Nadver ret udgrunde,
Og, som jeg er her i Live,
Saa din Gjæst i Himlen blive!

Source: Psalmebog, udgiven af Synoden for den norske evangelisk-lutherske Kirke i Amerika (2nd ed.) #205

All representative texts • Compare texts ^ top

Translator: Anonymous

In some hymnals, the editors noted that a hymn's author is unknown to them, and so this artificial "person" entry is used to reflect that fact. Obviously, the hymns attributed to "Author Unknown" "Unknown" or "Anonymous" could have been written by many people over a span of many centuries. Go to person page >

Author: Johann Franck

Johann Franck (b. Guben, Brandenburg, Germany, 1618; d. Guben, 1677) was a law student at the University of Köningsberg and practiced law during the Thirty Years' War. He held several positions in civil service, including councillor and mayor of Guben. A significant poet, second only to Paul Gerhardt in his day, Franck wrote some 110 hymns, many of which were published by his friend Johann Crüger in various editions of the Praxis Pietatis melica. All were included in the first part of Franck’s Teutsche Gedichte bestehend im geistliche Sion (1672). Bert Polman… Go to person page >

^ top